Log in to see this item in other languages
Interiør fra smia til knivmakeren Even Johannes Blindingsvolden (1908-1985) fra Ringsaker. Blindingsvolden eide og bodde på småbruket Rudsland på Rudshøgda. Her hadde han et et 43 kvadratmeter stort hus ved Prestvegen som inneholdt smie- og verkstedrom. Dette bildet er tatt i det 18 kvadratmeter store smierommet, omgitt av bindingsverk med enkle bordvegger. Golvet var støpt, men dette later til å være gjort etter at bygningen ble reist. Avlen er en teglsteinsmurt konstruksjon i det østre hjørnet av rommet. Den måler 163 X 112 centimeter og er om lag 60 centimeter høy. På veggen til venstre for avlen ser vi ei lita elektrisk vifte som hentet oksygenrik uteluft fra en pning i nordøstre langvegg og blåste den inn i avlen. Lufttilførselen kunne stanses ved hjelp av en stålarm på venstre side av avlen. Veggene i hjørnet der ildstedet er plassert er skjermet med ildrestistente plater, antakelig i et slags eternittmateriale. Over avlen henger ei rektangulær røyk- og gnisthette med avløp som er ført gjennom det opprinnelig flistekte taket. På golvet framfor avlen står smistabben, som er lagd av en grov trestamme som delte seg i fire grove greiner, som her fungerer som bein på det støpte golvet. Ambolten har både kantet og rundt horn. Framfor smistabben henger det ei lampe i en ledning fra taket. Dette rommet hadde ellers bare ett vindu (til venstre for avlen på dette bildet). Ettersom smeden stadig måtte vurdere temperaturen i arbeidsstykkene på grunnlag av fargenyanser i det varme stålet, var det viktig at rommet ikke var for lyst. Mer informasjon om verksted- og smiebygningen, samt om knivmakeren Even J. Blindingsvolden, finnes under fanen «Opplysninger».
Interiør fra smia til knivmakeren Even Johannes Blindingsvolden (1908-1985) fra Ringsaker. Blindingsvolden eide og bodde på småbruket Rudsland på Rudshøgda. Her hadde han et et 43 kvadratmeter stort hus ved Prestvegen som inneholdt smie- og verkstedrom. Dette bildet er tatt i det 18 kvadratmeter store smierommet, omgitt av bindingsverk med enkle bordvegger. Golvet var støpt, men dette later ti…
Creator
- Løken, Bård
Publisher
- Anno Norsk skogmuseum
Subject
- Interiør
- Knivmaker
- Smie
- Ambolt
- Ildsted
- Avl
Type of item
- Photograph
- Photograph
Creator
- Løken, Bård
Publisher
- Anno Norsk skogmuseum
Subject
- Interiør
- Knivmaker
- Smie
- Ambolt
- Ildsted
- Avl
Type of item
- Photograph
- Photograph
Providing institution
Aggregator
Intermediate provider
- DigitaltMuseum
Rights statement for the media in this item (unless otherwise specified)
- http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Rights
- CC: by-nc-nd Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse
Temporal
- 2017-2017
- 2017/2017
Places
- Norge
- Hedmark
- Ringsaker
- Norge
- Hedmark
- Ringsaker
Provenance
- Knivsmeden Even Johannes Larsen Blindingsvolden (1908- 1985) ble født på gardsbruket Blindingsvolden i Veldre allmenning, der besteforeldrene Even Mathisen (f. 1850) og Syvrine Olsdatter (1842-1921) var brukere. Der levde han sine første barneår. I 1916 kjøpte tanta, Sina Evensdatter Blindingsvolden [seinere g. Skaug] (1880-1967), og mora, Eli Evensdatter Blindingsvolden (f. 1882), det lille bruket Rudsland for 3 500 kroner. Dette var en tidligere husmannsplass, som var fradelt garden Rud i 1896. Rudsland ligger mer sentralt i bygda, ved Prestvegen, like sør for husmannsplassen hvor forfatteren og visesangeren Alf Prøysen (1914-1970) vokste opp. Evens foreldre var ikke gift med hverandre, og Even fortalte seinere (se Ove Johansens [1931-2011] artikkel nedenfor) at han flyttet til Rudsland med faren Lars Langård (1881-1956) i 1917. Lars var jordbruks- og anleggsarbeider, og skal ifølge etterkommerne ha gjort en stor innsats for å gjøre den forhenværende husmannsplassen til et veldrevet småbruk. Søstrene Sina og Eli eide Rudsland sammen fram til 1929. Da solgte Sina sin halvpart til Eli, Evens mor. Even sjøl giftet seg i 1934 med Magna Sofie Harsjøen (1909-1997) fra Røros, og to år seinere fikk han skjøte på Rudsland. Even og Magna fikk barna Elna Synnøve, Ments Herman og Edvin. Even tilbrakte stort sett dagene i smia og verkstedet sitt, men knivprisene var lave, så inntektene fra arbeidet var beskjedne. Magna tok hovedansvaret for småbruket, som var en viktig del av familiens livsgrunnlag. På sine eldre dager fikk Even J. Blindingsvolden mye oppmerksomhet fordi han ble ansett for å være en av de siste knivmakerne her til lands. I 1975 var han hovedperson i et 15 minutter langt fjernsynsprogram NRK-journalisten Hans Christian Alsvik kalte «Knivmakeren». Etter denne eksponeringa av det spesielle tradisjonshandverket eksploderte etterspørselen etter produktene fra verkstedet ved Prestvegen. I 1965 overlot Magna og Even J. Blindingsvolden eiendommen Rudsland til sønnen Ments, som to år tidligere hadde giftet seg med Borgny Ødegård (1944-1999). De fikk tre barn: Anstein, Bjørn Magne og Wenche Merete. Etter Borgnys død flyttet Ments over i «Raustuggua» og overlot eiendommen Rudsland til dattera. Wenche, mannen Ove Solvang og deres to døtre bodde på eiendommen inntil den ble solgt høsten 2017. Wenche B. Solvang, som respektfullt hadde latt bestefarens verksted stå slik det hadde vært mens han var aktiv knivmaker, tok da først kontakt med Ringsaker kommune, deretter med Norsk skogmuseum i Elverum, for å forhøre seg om det var andre som var interesserte i å overta materialet etter Even J. Blindingsvolden med sikte på bevaring. Den 3. oktober reiste fotograf Bård Løken og konservator Bjørn Bækkelund til Rudshøgda for å se på verkstedet og smia. Dette fotografiet ble tatt under befaringa.
Source
- Anno Norsk skogmuseum
Identifier
- SJF-F.011047
- 021017311636
- https://digitaltmuseum.org/021017311636
- #021017311636
Language
- no
- nor
Providing country
- Norway
Collection name
First time published on Europeana
- 2022-02-08T09:24:58.908Z
Last time updated from providing institution
- 2022-02-08T09:24:58.908Z