Log in to see this item in other languages
Bygging av lekter ved strand i nærheten av Kvitsjøen i Nordvest-Russland, antakelig omkring 1. verdensdkrig. Da fotografiet ble tatt var båtbyggerne i ferd med å legge hudplank på skipssidene, dels fra bakken, dels fra trestillas som var reist rundt fartøyet. På bakken i forgrunnen lå det planker, som antakelig skulle bli «hudplank». Egil Abrahamsen (1893-1979), som fra 1911 arbeidet ved et sagbruk drammensfirmaet Bache & Vig var i ferd med å etablere i Onega, forteller i sine erindringer følgende om funksjonene til disse lekterne: «Nå begynte en for meg ny operasjon, som det var interessant å lære. Forholdet var det at elven var bred og dyp hos oss ved bruket, men grunnet opp med en «bar» (sandbanke) like før den forener seg med havet. Derfor måtte havgående dampskip som stakk mer enn syv og en halv fot, kaste anker utenfor baren i det åpne havet og all last sendes ut med lektere. Walstad [disponenten ved Bache & Wigs sagbruk i Onega] hadde ordnet med byggingen av disse lekterne, åtte stykker, store, sterkbyggede trelekere, 120 fot lange og 30 fot brede, som kunne ta opptil 110 standards last (350 tonn). Han hadde kjøpt to slepebåter til å buksere disse. For å holde lastingen gående uten stans og demurrage (godtgjørelse for overligging, tid da fartøyet ble liggende på vent for lenge i henhold til kontrakt med rederen), måtte en dampbåt med fire vinsjer ha to slike lektere annenhver dag. Stuerne reiste med den første lekteren og forble om bord til båten var ferdiglastet. En vanlig trelastbåt på den tiden var 2 500 tonn som tok 600-700 standard, og mange var norske. Stuerne kokte sin egen mat om bord, sov i rommene eller på dekkslasten og som tidsfordriv underholdt de mannskapet med sin flerstemmige sang, oftest sørgmodige melodier om siden og fedrenes lidelser, men de hadde jo også sine lystige sanger. Kapteinene fortalte at de var imponert over tempoet disse folkene holdt og over at de var villige til å arbeide til langt på natt, hvis det var last langs skutesiden. Dette satte kapteinene pris på fordi ikke hver dag var arbeidsdag; ble det nordlig eller nordvestlig kuling, kunne ikke disse store lekterne ligge langs skutesiden, men måtte ankres opp akterut, og certepartiet lød på working days weather permitting, så uvær var derfor skipets tap. …» Egil Abrahamsen forteller også om bemanninga av lekterne: «Jeg har glemt å notere at i slutten av mars fikk jeg et spesialoppdrag av Walstad [disponenten]. Det måtte langveis fra skaffes fem lag a 38 mann, sesongarbeidere – stuere til å arbeide om bord i båtene. Spesialister på dette området kunne man forhyre i noen store, men ensomt beliggende landsbyer. Disse lå efter hverandre utover den store halvøen som stikker ut i Hvitehavet mellom Onega og Arkhangelsk. Den nærmeste lå 20 kilometer og den ytterste 150 kilometer borte, kanskje mer. Der var ingen vei eller telefon. Folkene, som var jegere og fiskere om vinteren, kunne ta sesongarbeide om sommeren. Til hvert lag skulle jeg finne og forhyre en bra, ordentlig mann til bas, «head man», som engelskmennene sier. Jeg dro av gårde med en hest alene langs Hvitehavets strandkant på vårisen, som da var ganske blank. Solen hadde tatt snøen. Hver gang jeg så tegn til en landsby, svinget jeg av dit. Jeg kom derved på denne turen opp i noen forunderlige gammeldagse samfunn, men fant folkene vennlige og gjestfrie, dypt religiøse, de såkalte «starovery», det er gammeltroende. Det var en sekt, eller rettere sagt, det var efterkommere av den opprinnelige rette ortodokse tro, som i sin tid nektet å ta ved en slags revisjon av læren under en av de store russiske keiserinner. Jeg tror det var keiserinne Elizaveta, så vidt jeg husker Peter den stores datter. [Dette stemmer ikke helt, Elizaveta levde tidligere enn Peter] Den russiske historien forteller at da keiserinnens befaling om forandring i læren utkom, var det massevis av folk som nektet å lystre og av skrekk for straff dro fra sine landsbyer i Sentral-Russland og nordover, stadig nordover, til øde, ubebodde trakter. Efterkommere av disse bodde enda i vår tid ved Hvitehavet å begge sider av Onegabukten. I løpet av forretningsreisen besøkte jeg den ene landsby efter den annen, og fikk forhyrt de nødvendige 200 mann. Basene – eller de ansvarlige formenn – måtte utsøkes først, og siden, med deres hjelp, ble folkene tatt ut. Det var mange flere villige enn jeg behøvde. Vi skrev høytidelig kontrakt, men de var analfabeter og satte bare sitt bumerke under, men det som for dem var betydningsfullt var ikke kontrakten, men det var at vi alle sammen vendte oss til ikonen og gjorde korsets tegn. Mange av dem hadde vært i Vardø på fisketur, og sa de likte at jeg var norsk. De ble våre faste stuere i flere år, men mange falt i den første verdenskrig og i borgerkrigen. …»
Bygging av lekter ved strand i nærheten av Kvitsjøen i Nordvest-Russland, antakelig omkring 1. verdensdkrig. Da fotografiet ble tatt var båtbyggerne i ferd med å legge hudplank på skipssidene, dels fra bakken, dels fra trestillas som var reist rundt fartøyet. På bakken i forgrunnen lå det planker, som antakelig skulle bli «hudplank».
Egil Abrahamsen (1893-1979), som fra 1911 arbeidet ved et sag…
Publisher
- Anno Norsk skogmuseum
Subject
- Bebyggelse
- Industri
- Sagbruk
- Trelastproduksjon
- Skogbruk og skogindustri
Type of item
- Photograph
- Photograph
Publisher
- Anno Norsk skogmuseum
Subject
- Bebyggelse
- Industri
- Sagbruk
- Trelastproduksjon
- Skogbruk og skogindustri
Type of item
- Photograph
- Photograph
Providing institution
Aggregator
Intermediate provider
- DigitaltMuseum
Rights statement for the media in this item (unless otherwise specified)
- http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Rights
- CC: by-nc-nd Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse
Temporal
- 1923-1928
- 1923/1928
Places
- Russland
- Russland
Provenance
- Dette fotografiet ble innsamlet til bokprosjekter tidligere direktør ved Norsk Skogmuseum, Yngve Astrup, har arbeidet med, der den gjennomgående tematikken er norske investorers og skogbruksaktørers engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra cirka 1880 til 1928. Originalen til dette motivet skal være fra et album etter forstmannen Marius Berg. I en nekorolog kollegaen Gunleik Kaafjeld skrev etter Marius Bergs død omtales han og hans skogbruksfaglige karriere slik: «Tidligere fylkesskogsjef i Hedmark, Eivind Marius Berg, har gått bort vel 93 år gammel. Hedmarksskogbruket har mistet en av sine mest sentrale skikkelser i etterkrigstiden, og Leiret har blitt litt fattigere. Eivind Marius Berg var opprinnelig solung, født i Åsnes i 1899. Allerede i 1923 tok han eksamen ved Landbrukshøgskolens skogbruksavdeling. Hans tidligere yrkeskarriere preges visselig av den vanskelige mellomkrigstiden, men enda mer av eget initiativ og pågangsmot. Han startet som tømmermåler i Glommen Tømmermåling og assistent ved Nordmarkens gods 1923-1926. Deretter tok han fatt på det internasjonale plan, først som inspektør og assistent ved «Onega Wood Co.», Onega i Russland, 1926-1928, og som distriktsforstmester ved «Canada Power & Paper Corporation», Three Rivers, Canada, fra 1929 til 1931. I tiden 1931 til 1937 fortsatte han internasjonalt, som tømmermottaker og representant for firmaet «Edward Loyd Ltd» i London og i Russland, før han vendte tilbake til Solør som tømmermåler og driftsbestyrer et par år. Sin første ansettelse i Skogoppsynet fikk Eivind Marius Berg i 1939, som herredsskogmester i Stor-Elvdal, en stilling han innehadde til 1943. Deretter var han i tre år skogforvalter hos Severin Løvenskiold, Brandval Finnskog, før han i 1946 igjen tiltrådte Skogoppsynet som herredsskogmester i Våler. I 1951 ble Eivind Marius Berg ansatt som fylkesskogsjef i Hedmark, en stilling han innehadde til han gikk av med pensjon i 1969. Etter avsluttet yrkeskarriere fikk han gleden av en lang pensjonstid. Eivind Marius Bergs livsløp spenner over et langt tidsrom, og bak de tørre fakta skjuler det seg en rikdom av begivenheter og erfaringer som blir de færreste til del. For oss som fortsatt er yrkesaktive, framstår han naturlig nok som et stort stykke skogbrukshistorie, som han gjerne innviet oss i, med farge og følelse. Men samtidig er vi oss vel bevisst skogbrukets langsiktighet, og at mye av grunnlaget for skogbrukets framgang i fylket ble lagt opp i Bergs tjenestetid, og med ham som pådriver. Slik sett blir hans yrkesinnsats en plattform i vårt arbeid, og en utfordring å videreføre – i dag – og i framtida. Eivind Marius Berg hadde sitt virke dels i felten, dels som administrativ leder og faglig leder. Hans omdømme er at han bekledte begge roller med samme selvfølgelighet. Han fant seg like godt til rette ute i skogen, i praktisk arbeid og ved kaffebålet, som ved kontorpulten, som leder av Skogoppsynet i landets største skogfylke. Hans ruvende skikkelse og autoritet innga respekt, og han lot aldri noen i tvil om hvor ansvaret lå. Vi hadde gleden av å ha Eivind Marius Berg med oss på samlinger i Skogoppsynet gjennom store deler av hans pensjonstid. Da kunne han med glede dele med seg av sin rike livserfaring, gjerne enkeltepisoder – og med både innlevelse og farge. Ved Eivind Marius Bergs bortgang vil vi som fører hans arbeid videre minnes ham med respekt og ærbødighet.» Nekrologen ble publisert i Hamar Arbeiderblad 29. mars 1993. Heftet «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» er utstyrt med følgende introduksjonstekst: «Norsk Skogmuseums skrifter nr. 4 omhandler nordmenns skogindustrielle satsing ved Kvitsjøen fra 1880-1930. I Norsk Skogmuseums skrifter nr. 3 gikk turen til Sverige og Finland. Denne gangen går altså reisen videre østover til Nordvest-Russland. Her fantes uutnyttede skogsressurser og utsikter til betydelig fortjeneste. Allerede før forrige århundreskifte var norske aktører eiere av sagbruk ved Kvitsjøen. De virkelig tunge investeringen ble tatt i tiårene etter 1900. Nordmannen Frederik Prytz står fram som en av de sentrale skikkelsene i dette miljøet. Det største treforedlingsselskapet i Norge, Union & Co., samarbeidet i over 15 år med Prytz om investeringer i russisk skogindustri. Den russiske revolusjonen i 1917 endret alt. Etter at kommunistene kom til makten, ble et iherdig arbeid satt i gang for å redde den vestlige kapitalen. Tidsepokene er forskjellige, likevel er det, som forfatteren skriver, «slående likheter mellom erfaringene fra tidlig på 1900-tallet til de utfordringene utlendinger møter ved å investere i dagens Russland.» Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1900-tallet, har utstyrt bokas bakside med følgende introduksjonstekst: «På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn store muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893-1977) fra Larvik. «Vinter i Seregovoskogen» er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode fra han reiste dit som femtenåring. Egil Abrahamsen skriver levende om hvordan den norske trelastproduksjonen i Nord-Russland var organisert, fra tømmeret ble hugget dypt inne i de nordrussiske skogene, dernest tørket – og så fløtet på små og store elver, ofte over gigantiske avstander, nordover til Arkhangelsk og Onega. Vi finner mange skarpe iakttakelser om folkelivet i Russland, og får også høre om de dramatiske årene under revolusjonen og borgerkrigen, da hans eget liv mer enn en gang sto på spill.»
Source
- Anno Norsk skogmuseum
- Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» (Litteraturreferanser)
- Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland» (Litteraturreferanser)
Identifier
- SJF-F.008518
- 021015930662
- https://digitaltmuseum.org/021015930662
- #021015930662
Language
- no
- nor
Is referenced by
- Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930»
- Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland»
Providing country
- Norway
Collection name
First time published on Europeana
- 2022-02-08T09:24:58.908Z
Last time updated from providing institution
- 2022-02-08T09:24:58.908Z