Log in to see this item in other languages
16 år gamle Egil Abrahamsen (1893-1979) og bortimot 30 år eldre Andreas Kammerud (1864-1930), fotografert før de i 1909 skulle reise fra Arkhangelsk til Seregovoskogen, der de skulle bestyre ei skogsdrift for drammensfirmaet Bache & Vig. Egil Abrahamsen hadde et året før kommet til Russland, der faren etter en konkurs i Norge hadde forsøkt å etablere ny næringsvirksomhet sammen med en av Egils eldre brødre. Den unge gutten ble først sendt til en lærer, der han fikk språkundervisning. Deretter fikk han det nevnte oppdraget for Bache & Vig, hvor han skulle være tolk, kokk og assistent for driftsbestyrer Andreas Kammerud. De to samarbeidet om administrasjon av skogsdrifter i Seregovo-skogen med påfølgende fløting på vassdragene nedover mot firmaets sagbruk i Onega by ved Kvitsjøen. Deretter fikk Egil Abrahamsen en ny stilling, som assistent for Ole Walstad under bygginga av et nytt sagbruk ved Onega. Etter at bruket ble satt i drift, fikk han ansvar for skurberegning og for utskiping av last. I 1914 sa Abrahamsen ja til et forslag fra Ole Walstad om å bli med å etablere nok et sagbruk, denne gangen med sistnevntes svigerfar som hovedinvestor. Prosjektet ble imidlertid ikke realisert, og Abrahamsen flyttet deretter til Arkhangelsk, hvor han først hadde en stilling hos den norske sagbrukseieren Martin Olsen. Deretter bar det tilbake til Onega, denne gangen som leder for to sagbruk som firmaet Prytz & Co drev i denne byen. Denne jobben ble utfordrende, blant annet på grunn av første verdenskrig og ikke minst på grunn av de vanskeligheten den russiske revolusjonen førte med seg. Da bolsjevikene i 1920 overtok makta også i Nordvest-Russland, var Egil Abrahamsen den siste nordmannen som kom seg ut, etter først å ha betalt gjelda selskapene Russian Forest Industry/Prytz & Co hadde til russiske banker. Dette ble gjort i håp om å kunne vende tilbake, for å redde verdiene vestlige etter de vestlige investeringene i denne regionen. Etter å ha bodd med familien hos svigerforeldrene i Riga et par år, vendte Egil Abrahamsen sammen med Andreas Wager tilbake til Kvitsjøregionen for å drive brukene videre, denne gangen i et slags kompaniskap med de nye sovjetmyndighetene, som under Lenins pragmatiske styre åpnet for slikt samarbeid. Det ble imidlertid en vanskelig oppgave, både på grunn av de vanskelige konjunkturene for denne typen industri i 1920-åra, men også fordi kommunistmyndighetene på sett og vis utbyttet sine samarbeidspartnere. I 1928, etter at Stalin hadde kommet til makta, var det definitivt slutt. Egil Abrahamsen måtte nok en gang flytte fra Russland. Etter hvert fikk han stilling i en engelsk bank som fortsatt finansierte handel mellom Sovjetunionen og Vesten. Med unntak av de vanskelige åra under 2. verdenskrig arbeidet han for denne banken inntil han ble pensjonist. Andreas Kammerud forlot Bache & Vigs skogsdrifter i Seregovo-skogen under fløtinga våren 1911. Han reiste hjem til Norge. Kammerud hadde vist seg som en mann med stor bransjekunnskap, og med et vesen som både de russiske skogsarbeiderne og den norske assistenten hans trivdes godt med. Egil Abrahamsen beklaget derfor at Kammerud reiste hjem: «Ja, dette var en overraskelse for meg, og jeg ble meget lei, for Kammerud hadde vært som en bror eller far for meg, alltid rolig og hjelpsom, og han hadde vært en utmerket læremester. En man med øy moral, som ledet meg godt i de første av mine år på egne ben.» Kanskje var det Kammeruds oppsigelse og hjemreise som var bakgrunnen for at Bache & Vigs skogsdrifter i Seregovo-skogen ble oppgitt. Hjemme i Norge fortsatte han å arbeide i skogbruket, og etter hva Abrahamsen fikk greie på døde han etter at ei tømmervelte ved ulykkestilfelle hadde rast over ham i hjemtraktene på Hadeland få år etter hjemkomsten fra Russland.
16 år gamle Egil Abrahamsen (1893-1979) og bortimot 30 år eldre Andreas Kammerud (1864-1930), fotografert før de i 1909 skulle reise fra Arkhangelsk til Seregovoskogen, der de skulle bestyre ei skogsdrift for drammensfirmaet Bache & Vig. Egil Abrahamsen hadde et året før kommet til Russland, der faren etter en konkurs i Norge hadde forsøkt å etablere ny næringsvirksomhet sammen med en av Egils el…
Publisher
- Anno Norsk skogmuseum
Subject
- Drakt
- Portrett
- Abrahamsen, Egil
- Kammerud, Andreas
Type of item
- Photograph
- Photograph
Publisher
- Anno Norsk skogmuseum
Subject
- Drakt
- Portrett
- Abrahamsen, Egil
- Kammerud, Andreas
Type of item
- Photograph
- Photograph
Providing institution
Aggregator
Intermediate provider
- DigitaltMuseum
Rights statement for the media in this item (unless otherwise specified)
- http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Rights
- CC: by-nc-nd Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse
Temporal
- 1915-1920
- 1915/1920
Places
- Russland
Provenance
- Dette fotografiet ble innsamlet til bokprosjekter tidligere direktør ved Norsk Skogmuseum, Yngve Astrup, har arbeidet med, der den gjennomgående tematikken er norske investorers og skogbruksaktørers engasjementer i nordvestrussisk trelastindustri fra cirka 1880 til 1928. Bildet skal være fra et av albumene etter Egil Abrahamsen (1893-1979). Heftet «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» er utstyrt med følgende introduksjonstekst: «Norsk Skogmuseums skrifter nr. 4 omhandler nordmenns skogindustrielle satsing ved Kvitsjøen fra 1880-1930. I Norsk Skogmuseums skrifter nr. 3 gikk turen til Sverige og Finland. Denne gangen går altså reisen videre østover til Nordvest-Russland. Her fantes uutnyttede skogsressurser og utsikter til betydelig fortjeneste. Allerede før forrige århundreskifte var norske aktører eiere av sagbruk ved Kvitsjøen. De virkelig tunge investeringen ble tatt i tiårene etter 1900. Nordmannen Frederik Prytz står fram som en av de sentrale skikkelsene i dette miljøet. Det største treforedlingsselskapet i Norge, Union & Co., samarbeidet i over 15 år med Prytz om investeringer i russisk skogindustri. Den russiske revolusjonen i 1917 endret alt. Etter at kommunistene kom til makten, ble et iherdig arbeid satt i gang for å redde den vestlige kapitalen. Tidsepokene er forskjellige, likevel er det, som forfatteren skriver, «slående likheter mellom erfaringene fra tidlig på 1900-tallet til de utfordringene utlendinger møter ved å investere i dagens Russland.» Yngve Astrup og Jens Petter Nielsen, som har redigert Egil Abrahamsens manuskript om hans erfaringer fra sin virksomhet for norske trelastinvestorer i Nordvest-Russland tidlig på 1900-tallet, har utstyrt bokas bakside med følgende introduksjonstekst: «På begynnelsen av 1900-tallet så norske forretningsmenn store muligheter i de enorme, nesten urørte skogene i Nord-Russland og Sibir, og det ble foretatt store investeringer i Russland like frem til revolusjonen i 1917. En av dem som prøvde å skape seg et liv innenfor trelast- og sagbruksnæringen i Nord-Russland, var Egil Abrahamsen (1893-1977) fra Larvik. «Vinter i Seregovoskogen» er hans personlige og engasjerende beretning om livet i Russland over en 20-årsperiode fra han reiste dit som femtenåring. Egil Abrahamsen skriver levende om hvordan den norske trelastproduksjonen i Nord-Russland var organisert, fra tømmeret ble hugget dypt inne i de nordrussiske skogene, dernest tørket – og så fløtet på små og store elver, ofte over gigantiske avstander, nordover til Arkhangelsk og Onega. Vi finner mange skarpe iakttakelser om folkelivet i Russland, og får også høre om de dramatiske årene under revolusjonen og borgerkrigen, da hans eget liv mer enn en gang sto på spill.»
Source
- Anno Norsk skogmuseum
- Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930» (Litteraturreferanser)
- Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland» (Litteraturreferanser)
Identifier
- SJF-F.008535
- 021015930397
- https://digitaltmuseum.org/021015930397
- #021015930397
Language
- no
- nor
Is referenced by
- Astrup, Yngve: «Norske pionerer i Kvitsjøens skogindustri fra 1880 til 1930»
- Abrahamsen, Egil: «Vinter i Seregovo-skogen – Erindringer fra det norske trelasteventyret i Russland»
Providing country
- Norway
Collection name
First time published on Europeana
- 2022-02-08T09:24:58.908Z
Last time updated from providing institution
- 2022-02-08T09:24:58.908Z