Logáil isteach chun an mhír seo a fheiceáil i dteangacha eile
Elva Søndre Osas løp nedenfor Osfallet kraftverk i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt seks år etter at det nevnte kraftverket begynte å levere strøm, og fire år etter at dammen brast i forbindelse med en brå vårflom. Denne hendelsen førte, som fotografiet viser, til at elva grov seg et nytt løp ut av dammen. Vannmassene var dessuten så store og hurtigstrømmende at de skylte vekk vegetasjonen og jordsmonnet i forholdsvis brede belter på begge sider av det opprinnelige elveløpet nedenfor damanlegget. Markoverflata her ble derfor preget av at det bare var de tyngste elementene, forholdsvis grov stein, som ble liggende igjen. I kanten av det normale elveløpet ser vi en såkalt «skådam», en skjermkonstruksjon, som skulle hindre at fløtingstømmeret drev på land når det var flom. I dette tilfellet dreier det seg om en såkalt «bukkedam» - en vegg av tømmerstokker som er spikret på ei rekke av skråttstilte trebukker som er forankret i elvebredden. Etter slitasjen på denne konstruksjonen å dømme er det rimelig å anta at den sto der alt før dambruddet, og at den ble stående under den kraftige flommen, men ikke helt uten å bli påført skader. Våren 1916 kom seint i Østerdalen. I månedsskiftet april-mai ble det imidlertid plutseling varmt i været, noe som satte fart i snø- og issmeltinga. Samtidig kom det en del kraftige regnbyger. Konsekvensen ble at Osfallsdammen fyltes raskt. Damvokterne greide ikke å manøvrere lukene som skulle ha sluppet ut noe av vannet, og dermed redusert presset på konstruksjonene i en slik situasjon. Den 10. mai sviktet nordre damarm, og vannet fosset ut og brøt seg et nytt løp. Det rev med seg maskinistboligen, fylte kraftstasjonen med vann og grus og gjorde betydelige skader på terrenget på den halvannen kilometer lange strekningen mot elva Rena. I maskinistboligen gikk det også et menneskeliv tapt. Ulykka innebar betydelige tap for Åmot kommune, som slet med dårlig økonomi i flere tiår etter dette. Også den nyetablerte treforedlingsbedriften fikk problemer, men etter hvert lyktes den i samarbeid med kommunen og andre investorer å få i gang igjen kraftproduksjonen, både ved Osfallet og ved et nytt kraftverk i det ovenforliggende Kvernfallet.
Elva Søndre Osas løp nedenfor Osfallet kraftverk i Åmot i Hedmark. Fotografiet er tatt seks år etter at det nevnte kraftverket begynte å levere strøm, og fire år etter at dammen brast i forbindelse med en brå vårflom. Denne hendelsen førte, som fotografiet viser, til at elva grov seg et nytt løp ut av dammen. Vannmassene var dessuten så store og hurtigstrømmende at de skylte vekk vegetasjonen o…
Foilsitheoir
- Anno Norsk skogmuseum
Ábhar
- Vassdrag
- Dambrudd
- Erosjon
- Flom
- Fløting, tømmertransport
Cineál míre
- Photograph
- Grianghraf
Foilsitheoir
- Anno Norsk skogmuseum
Ábhar
- Vassdrag
- Dambrudd
- Erosjon
- Flom
- Fløting, tømmertransport
Cineál míre
- Photograph
- Grianghraf
Institiúidí soláthartha
Comhbhailitheoir
Soláthraí idirmheánach
- DigitaltMuseum
Ráiteas um Chearta Ceadúnas do na meáin sa mhír seo (mura sonraítear a mhalairt)
- http://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/
Cearta
- CC: by-nd Navngivelse-Ingen bearbeidelse
Ama
- 1920-1920
- 1920/1920
Áiteanna
- Norge
- Hedmark
- Åmot
- Norge
- Hedmark
- Åmot
Bunadh
- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye fotomateriale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Foinse
- Anno Norsk skogmuseum
- 9347-01 (Fotoreferanser)
Aitheantóir
- SJF.1990-00972
- 011015415404
- https://digitaltmuseum.org/011015415404
- #011015415404
Teanga
- no
- nor
Tagraítear dó
- 9347-01
Tír sholáthair
- Norway
Ainm bailiúcháin
Ar fáil den chéad uair ar Europeana
- 2022-02-08T09:24:58.908Z
An uair dheireanach a nuashonraíodh ón institiúid sholáthartha
- 2022-02-08T09:24:58.908Z