You're viewing this item in the new Europeana website. View this item in the original Europeana.

Aspaasgården - Albertine Wilhelmine Aspaas

"Gammel historie, ung stemme" er et historieformidlingsprosjekt i regi av IKA Trøndelag. I april 2011 ble pilotprosjektet gjennomført i samarbeid med Rørosmuseet, det lokale verdensarvrådet og Røros skole. Videoene er produsert av 8. klasse ved Røros skole. Utgagnspunktet for fortellingene er personer og hendelser knyttet til hus nummer 162. Billedmaterialet er tidvis brukt som rene illustrasjoner. Det kan forekomme misforståelser i forhold til kildematerialet.

Kommentar: God sammensetting av kilder. Fin oppbygging av historien. Noe lang avslutning, men likevel med relevante opplysninger.

---

Albertine Wilhelmine Fahlstrøm ble i 1834 født i Stockholm, Sverige. Men i 1855 ble hun gift med megleren Rasmus Halvorsen Aspaas og flyttet til Røros med han. Rasmus hadde arvet Aspaasgården etter at hans mor døde i 1855. Sammen fikk de tre barn; 1. Anna Bertine Rasmusdatter Aspaas ( 1856-1920) som senere ble gift med kjøpmannen Lars Skancke, selv ernærte hun seg med sying. 2. Halvor Rasmussen Aspaas (1859) reiste til Trondheim og startet sin egen handelsforettning der han var handelsbetjent. 3 . Anton Aspaas (1862-1914) ble først gift med Marie Høsøien (1867-1896), men ble senere gift med søsteren hennes Kristine Høsøien (1880). Også han var handelsbetjent.

De hadde også en tjenestedreng på gården, Ole Evensen Eidet, og en tjenestepike, Anne Lucie Estensdatter. De hadde to hester på gården også.

Albertine jobbet i butikken til en kjøpmann, men var også i lengre tid håndlæringslærerinne ved Røros folkeskole.

Etter at Rasmus var død, hadde Albertine sin sønnedatter Ragna Alfrida Aspaas på Aspaasgården, og det var bare de to som bodde der. Ragna Alfrida hadde ingen jobb, men Albertine hadde pensjon. Hun fikk pensjonspenger i slutten av juni og i slutten av desember hvert år, det har vi funnet ut ved hjelp av kassa- og kontorbok for Røros håndgjerningskole 1898-1920.

Etter Albertine var død i 1910, ble Aspaasgården solgt til svigersønnen Lars Skancke og datteren Anna Bertine, som senere solgte hovedbygningen til folkemuseet for Trondheim og Trøndelag i 1913. På tomta på Flandeborg sto det bare noen gamle uthus igjen som lenge ble brukt som lagerplass. Men i 1936 laget Lars og Anna, Skanckes sønn, kjøpmannen Alf Skancke ,en smie og verksted der. Stedet ble kalt Skanckesmia og har hatt 20-30 mann i arbeid fast.